puzzle, collaboration, partnership-1020221.jpg

Å bestemme seg for om man ønsker å gjennomføre terapiforløpet i privat regi, eller om man heller burde benytte det offentlige hjelpetilbudet er for mange et vanskelig valg. Det er klare fordeler med begge deler. Vi har derfor sett litt på hva som kan være lurt å tenke igjennom før du bestemmer deg.

Hva er de viktigste forskjellene mellom offentlig og privat psykisk helsevern?

  • ventetider
  • diskresjon
  • utformingen av tilbudet
  • lengden på terapiforløpet
  • valg av terapeut og terapiform
  • pris
  • alvorlighetsgrad

Her er gode spørsmål å stille deg selv før du bestiller hos en privatpraktiserende terapeut eller ringer fastlegen din.

Hvor raskt trenger jeg hjelp?

Privat terapi kan komme på plass veldig rask. Forutsatt at din foretrukket terapeut tar imot nye klienter nå, vil du generelt bli tilbudt en time allerede innen noen få dager. Dessverre er ikke situasjonen den samme innen offentlig psykisk helsehjelp, og mange beskriver lange ventetider som fører til en forverring av situasjonen.

Hvis du tenker at det beste tilbudet for deg eller de du er glad i finnes i det offentlige hjelpetilbudet, men opplever at ventetiden er for lang, kan det for noen være en løsning å benytte en privat terapeut i venteperioden.

Hvor mye er jeg villig til å betale for terapi?

En av de største fordelene med å gå via henvisning fra fastlegen til behandling i det offentlige hjelpeapparatet vårt er selvfølgelig prislappen. Når du har betalt over et visst beløp i egenandeler registreres dette hos Helfo, og du får innen kort tid tilsendt et frikort og slipper å betale egenandeler for resten av kalenderåret (i 2022 er dette kr 2921,-).

I tillegg finnes stadig flere gratis selvhjelpsprogrammer og Apper. Mange av de er virkelig gode, og kan anbefales som eneste behandlingstiltak, mens andre med fordel kan benyttes i tillegg til et behandlingstilbud hos en terapeut. De kan også passe godt dersom du synes ideen om å snakke med noen (en terapeut) er skremmende.

Med hensyn til private aktører er det store prisforskjeller. Det er derfor lurt å sjekke litt rundt for å få en oversikt over hva du opplever er riktig prisnivå, og hva du faktisk betaler for. Sjekk også ut din egen eller din arbeidsgivers helseforsikring mht eventuell dekning av timer.

Hvor finner jeg den beste terapeuten?

Det har ingenting å si om en terapeut er privat eller offentlig ansatt mht hvor god terapeut den er. Du finner gode og mindre gode terapeuter begge steder. Det som gjør en terapeut god er en kombinasjon av skolering, erfaring og personlig egnethet, og det er vanskelig å klare å sortere på dette i forkant av oppstart av en terapi.

Husk! Dersom du ikke er fornøyd kan du tematisere det, og se om det hjelper. Dersom det ikke blir bedre kan du be om å få bytte til en annen terapeut, eller et annet behandlingssted.

Hvor mange mennesker vil jeg dele historien min med?

Hos en privat terapeut henviser du deg selv, og videre går du gjennom din historie bare med ham eller henne. Således vil det oppleves mer privat. Dersom diskresjon er viktig for deg vil det også være et poeng å finne ut av lokalets beliggenhet og fasiliteter for evt venterom før du bestiller første time.

For å få gå i behandling i det offentlige helsevesenet må historien deles med flere, med de fordelene og ulempene dette gir. Det kreves en dialog med fastlege eller tilsvarende først, for å få en henvisning til videre behandling. Når henvisningen mottas riktig behandlingssted vil du ofte få et tilbud om en vurderingssamtale, for å kartlegge ditt behandlingsbehov nærmere, før evt terapeut tildeles. Ved oppstart av behandling er det vanlig det at det er flere profesjoner representert under mottakssamtalen, for å sikre at alle rettigheter innfris og at alle vurderinger gjøres av en som er autorisert til det.

Det er god kvalitetssikring at det er flere som vurderer deg og din situasjon, og mange opplever dette både trygt og uproblematisk. For andre blir dette en belastning og da kan i så tilfelle en privat terapeut være et bedre alternativ.

Hva med journalen min?

Alle ansatte i det norske helsevesenet er i utgangspunktet pålagt taushetsplikt, og ingen utenforstående har rett til å få innsyn i din medisinske journal uten ditt samtykke. Du kan således være trygg på at det du snakker med helsepersonell om, eller det som står dokumentert i din behandlingsjournal ikke deles med andre enn de som er involverte i din behandling.

Noen ønsker likevel å unngå det offentlige hjelpeapparatet av denne årsak; de vil holde utfordringene mer privat, og søker av den grunn behandling i privat regi.

Ønsker jeg å velge hvilken type terapiform jeg skal ha?

Det finnes mange ulike tilnærmingsmodeller, og det er derfor viktig at du gjør en vurdering på hva du selv tror kan fungere best for deg. Det er du som er eksperten på deg!

De nasjonale faglige retningslinjene beskriver hva som ansees å være god og riktig behandling for de ulike problemområdene. Disse finner du her: Psykisk helse – Helsedirektoratet. Dersom du ønsker en bestemt terapiform som er i tråd med anbefalingene i retningslinjene, vil denne ofte tilbys via f.eks spesialisthelsetjenesten. Da kan du be legen din beskrive ditt ønske og dine behov i en henvisning til det offentlig hjelpeapparatet; og ofte vil dette kunne imøtekommes.

Hvis du bestiller privat, kan du velge hvilken som helst type terapi du ønsker.

Ønsker jeg å velge terapeuten min selv?

Med behandling innen det offentlige hjelpeapparatet blir du tildelt en terapeut, men får ofte mulighet til å bytte dersom du ikke er fornøyd med den du starter opp hos i første omgang. Med privat terapi har du selv ansvaret for å finne frem til den du tror passer for deg. Hvis du ikke er fornøyd kan du avslutte, og heller oppsøke en som passer deg og dine behov bedre.

Uansett hvor du du mottar din behandling er det viktig at du prøver ut tilbudet noen ganger, og at du deretter spør deg selv om det oppleves nyttig for deg. Du skal ikke fortsette å møte opp fordi du ikke vil skuffe terapeuten din.

Hvor lenge ønsker jeg å gå i terapi?

Lengden på din tid i terapi er ofte avhengig av både motivasjon, metoden som benyttes, hvilken frekvens det legges opp til, og kompleksiteten i det du søker hjelp med. Din Endring benytter kognitiv terapi som metode, og gir derfor et tilbud om relativt korte forløp. Metoden har vist seg å være effektiv på behandling av mange ulike problemstillinger og benyttes både i det offentlige hjelpeapparatet, og blant private aktører. Uansett hvor du mottar din behandling anbefaler vi at du bruker en terapeut som er medlem av NFKT, og som er ferdig utdannet innen behandlingsmetoden.

Dessverre er det stort press på behandling innen det offentlige, og dette har ført til ventelister, som igjen har ført til at det settes krav om effektivitet mht håndtering av pasientstrømmen. Hensikten er å kunne hjelpe flest mulig antall mennesker på kort tid. Ulempen er at det ikke er rom for ambivalens, og at behandlingsløpene blir kortere.

Det finnes både lite tilpassete og spesialtilpassede behandlingsløp både i privat og offentlig regi. Det stilles derfor krav til deg som mottaker at du tenker gjennom i dine ønsker og behov, og gjør et aktivt valg på bakgrunn av dette.

Døgn eller dagbehandling?

Avhengig av hvilke utfordringer du har, vil det ofte finnes tilbud om både poliklinisk oppfølging (dagbehandling) og innleggelse (døgnbehandling). Det er alvorlighetsgraden som bestemmer om det er behov for innleggelse, eller ikke.

Er du i tvil kan du bestille en time hos fastlegen din evt hos en privat aktør, og be om en vurdering av egnet behandling for deg.

Tror jeg at jeg trenger medisiner?

Hos private psykologer eller terapeuter kan du ikke få foreskrevet medisiner. Hvis du trenger medisiner, vil du bli rådet til å snakke med fastlegen din om dette, og evt bli henvist til en psykiater, eller til behandling innen spesialisthelsetjenesten.

Anser jeg helsesituasjonen min som alvorlig?

Dersom du tenker at du er alvorlig syk og i behov av innleggelse vil vi anbefale at du kontakter fastlegen din for en vurdering først. Det vil i så tilfelle være mest aktuelt med videre oppfølging via det offentlige hjelpeapparatet, som kan tilby heldøgns tjenester og en tverrfaglig kompetanse som ikke tilbys via små private aktører. Trenger du akutt helsehjelp kan legevakten benyttes, eller ring 113 dersom alvorlighetsgraden tilsier at du ikke kan vente.

Om hjelpekunsten

Hvis det i sannhet skal lykkes
å føre et menneske hen til et bestemt sted,
må man først og fremst passe på å finne ham der
hvor han er,
og begynne der.

Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst.
Enhver der ikke kan det,
er selv i innbilning,
når han mener å kunne hjelpe andre.

For i sannhet å kunne hjelpe en annen,
må jeg forstå mer enn han,
men dog vel først og fremst forstå
det, han forstår.

Når jeg ikke gjør det,
så hjelper min mer-forståelse han slett ikke.

Vil jeg likevel gjøre min mer-forståelse gjeldende,
så er det fordi
jeg er forfengelig eller stolt,
så jeg i grunnen
i stede for å gagne han,
egentlig vil beundres av han.

Men all sann hjelpekunst
begynner med en ydmykelse.
Hjelperen må først ydmyke seg under den han vil
hjelpe
og derved forstå,

at det å hjelpe
ikke er å beherske, men det å tjene –

at det å hjelpe ikke er å være den herskesykeste,
men den tålmodigste –

at det å hjelpe
er villighet til inntil videre
å finne seg i å ha urett og ikke å forstå,
det den andre forstår.

Søren Kierkegaard